Allerede fra slutten av 1200- tallet etablerte det seg omreisende håndverkere som produserte og reparerte husholdningsutstyr. Først som kjelesmeder, senere som kobbersmeder eller kobberslagere. Ute i Europa kaltes de harniskmakere, altså de som fremstilte rustninger. Senere dukket navnet blikksmed og blikkenslager opp. Selve ordet blikk stammer antakelig fra det tyske ordet bleck, som betyr noe som blinker eller skinner. Ordet ble brukt om tynt uthamret eller valset metall.

Det var først inn på 1800-tallet at faget utviklet seg til et byggfag. Det hadde sammenheng med at industriell produksjon gjorde det mulig å fremstille valsede plater i forskjellige tykkelser, samt at fagets husholdningsproduksjon ble utkonkurrert av billige fabrikkvarer. Nå ble blikkenslagerne i større grad knyttet til utvendige bygningsdetaljer. Takrenner og nedløpsrør hadde riktignok vært i bruk i mange hundre år, men kun blant de rikeste. Det var først fra det forrige århundreskiftet at de ble utbredt på vanlige hus. Nedløpskummer, takrenner, pipebeslag, skivetekking til tak, snøfangere og ulike beslag ble nå produsert og montert av blikkenslagerne. I byene ble dessuten heltekking av tak og spir vanligere. Blikkenslagerne utførte også enkelte innvendige arbeider, som ovnsrør, lykter, ventilatorhetter, oppvaskkummer og luftekanaler.

Kobber- og blikkenslagerfaget har gjennomgått store endringer i takt med den teknologiske utviklingen. Blikkenslagerne har gått fra å være kjelesmeder til å bli moderne bygningsarbeidere. Dagens blikkenslagere arbeider med tak, fasader og ventilasjon. Materialene som brukes mest er kobber, sink, stål og aluminium. Håndverksproduksjon og god materialkjennskap preger faget og gjør at blikkenslageren kan skreddersy bygningsdetaljer som passer nettopp ditt hus.